Bekymringsmelding!

Nyhet | 8 juni 2016

Til Statsminister Erna Solberg, Helse- og omsorgsminister Bent Høie, Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, Leder av Stortingets helse- og omsorgskomite Kari Kjønaas Kjos, Leder av Stortingets familie- og kulturkomite Svein Harberg, Parlamentariske ledere på Stortinget

BEKYMRING FOR BPA I KOMMUNENE

Foreningen JAG vil med dette brevet henlede oppmerksomheten mot det vi mener er en uheldig utvikling av BPA-ordningen siden denne ble rettighetsfestet 1. januar 2015.

I forbindelse med Stortingets arbeid med rettighetsfestingen kunne vi lese: «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv.» og «Rettighetsfestingen er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

Stortinget la med dette opp til en forståelse av BPA som et frigjøringsverktøy ut over et snevert helse- og omsorgsperspektiv. Foreningen JAG var svært glad for dette perspektivet og hadde håpet at denne delen av kampen var over. Likeledes var det tatt hensyn til mange av våre synspunkter i rundskriv I-9/2015 som omhandler BPA. Riktignok vil et rundskriv nødvendigvis veie ulike hensyn opp mot hverandre med mulighet for ulike tolkninger, men vi synes likevel rundskrivet gir flere muligheter enn begrensninger, så lenge man legger et menneskerettighetsperspektiv til grunn.

Foreningen JAG er bekymret for at flere kommuner nå ser ut til å se bort fra følgende overordnede prinsipp i tildeling av tjenestekonsesjoner, innvilgning og praktisering av BPA:

• Artikkel 3 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at det overordnede prinsippet i denne konvensjon «skal være respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet.» Denne verdigheten opplever flere av Foreningen JAGs medlemmer trues ved flere kommuners utlysning av tjenestekonsesjoner.

• Videre har Foreningen JAG påpekt viktigheten av å ikke bryte med § 5 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven hvor det heter at diskriminering er «en handling … som har som … virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne.» • Foreningen JAG er opptatt av at kommunen skal oppfylle sine forpliktelser i hht. pasient- og brukerrettighetsloven §3.1 hvor det heter at det skal legges stor vekt på brukers mening ved utforming av tjenestetilbudet. Dette er viktig slik at personene dette gjelder kan få innvilget sine søknader om BPA enten i hht. helse- og omsorgstjenesteloven § 3.8 eller etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2.1d.

• Foreningen JAG har erfart at utlysing av tjenestekonsesjonskontrakter ikke blir behandlet i «Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne». I følge loven om den type råd skal kommunene sørge for «open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne.» Det kan ikke herske noen tvil om at dette er saker som er «særleg viktig» for våre medlemmer.

Foreningen JAG ønsker å sette fokus på følgende erfaringer fra dagens praksis og håper at dere som sentrale politikere kan bidra til å snu en negativ praksis som dessverre er i ferd med å utvikle seg.

1. Meldeplikt ved reise. I flere kommuner stilles det krav om at reiser ut over kommunens grenser med varighet mer enn 1 - 3 døgn må meldes kommunen flere uker før reisen. Dette er åpenbart urimelig siden friheten til å reise når en vil, hvor en vil og hvor lenge en vil er en frihet alle andre mennesker har. Dette er ikke i tråd med innholdet i rundskriv I-9/2015 hvor det ikke er satt noen slike regler ved reiser. Der er det presisert at forholdene til Arbeidsmiljøloven, assistentenes forsikringer og arbeidsrettslige bestemmelser skal følges. Dette er Foreningen JAG selvsagt helt enig i og vil for egen del legge til at HMS-regler også skal følges på reiser med assistent. Det er ikke snakk om å utvide enkeltvedtaket med flere timer, men om å kunne benytte timene fleksibelt gjennom året så lenge totalrammen for det aktuelle året ikke overskrides, noe også Østensjødommen fra 2004 slår fast. Det påløper følgelig ikke økte utgifter for kommunen for selve assistanseordningen. Ansvaret for arbeidstakerne og deres rettigheter ligger hos arbeidsgiver (tjenesteleverandør). Kommunen har et overordnet ansvar for at de tjenesteleverandørene som de inngår avtaler med har ordnede forhold i forhold til sine forpliktelser som arbeidsgivere.

2. BPA i samlokaliserte boliger Vi har sett flere kommuner hevde at personer som bor i samlokaliserte boliger ikke skal kunne innvilges BPA. Dette strider mot innholdet i rundskriv I-9/2015 hvor det slås fast at BPA-ordningen følger personen og ikke boformen. At det evt. kan oppstå praktiske problemer ved at noen personer har BPA som tjenesteform og andre ikke, må løses uten at personene som har rett til BPA automatisk skal fratas denne retten. Foreningen JAG ønsker et kraftig signal fra Regjering og Storting om at BPA-ordningen følger personen og ikke boligen og at det er personens behov for BPA som er avgjørende.

3. BPA ved vedtak om makt og tvang Foreningen JAG har sett forslag om at personer med vedtak etter Helse- og omsorgstjenestelovens kap.9. - Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte mennesker med psykisk utviklingshemming ikke skal kunne innvilges BPA. Dette er ikke i tråd med Stortingets føringer og retningslinjer i rundskriv I-9/2015. Tvert imot sies det at nettopp personer med slike vedtak er de som kan profitere mest på den forutsigbarheten og stabiliteten en BPA-ordning gir. Foreningen JAG oppfordrer sentrale politikere til å presisere at vedtak etter Helse- og omsorgstjenestelovens kap.9 ikke er til hindre for å innvilge BPA.

4. Skifte av tjenesteleverandør Flere av våre medlemmer har det siste året blitt tvunget til å skifte tjenesteleverandør etter en ny konkurranseutsetting av tjenesten. Dette er slitsom for assistentene, for assisterende arbeidsledere og ikke minst for personer som mottar tjenesten. Nye rutiner, nye systemer, nye medarbeider. Det tar tid å omstille seg og våre medlemmer er mer avhengige av stabilitet og forutsigbarhet enn andre. En sårbar gruppe blir utsatt for et unødig skifte fordi konsesjonen ikke blir videreført. Oftest er våre medlemmer eller deres verger ikke en gang blitt kontaktet for å gi en tilbakemelding på deres tilfredshet av leverandøren før de må bytte. Kontraktene det gjelder varer 3 – 5 år og skifte av leverandør så ofte burde være unødvendig så lenge det ikke er avdekket mislighold hos den opprinnelige leverandøren. Foreningen JAG ønsker seg et system hvor man kan beholde en tjenesteleverandør man er fornøyd med dersom det ikke avdekkes mislighold hos denne leverandøren. Samtidig ser vi for oss en form for nasjonal godkjenning av BPA-leverandører som alle innbyggere med BPA-behov kan velge blant. Ansvaret for å godkjenne leverandørene flyttes fra kommunalt til nasjonalt nivå.

5. Finansiering av BPA BPA finansieres i dag over de kommunale budsjettene gjennom rammeoverføringene til kommunene. Vi opplever at svært mange kommuner skjuler seg bak oppholdskommuneprinsippet for ikke å yte de tjenestene våre medlemmer har rett til. Resultatet blir en snikinnføring av boplikt og opphold i bostedskommunen med svært begrensede muligheter til å bevege seg utenfor egen kommune. Intensjonen med oppholdskommuneprinsippet var at man ikke skulle bli en kasteball mellom kommuner, som ingen tok ansvar for, men ha rett til de samme tjenester uansett hvor man befant seg. Foreningen JAG mener at en statlig finansiering direkte til personene det gjelder vil gjøre det lettere for mennesker med funksjonshemming å få oppfylt sine rettigheter uavhengig av hvilken kommune de måtte befinne seg i.

6. Flytte BPA fra helse- og omsorgsdepartementet til barne- og likestillingsdepartementet Regjering og Storting uttalte i forbindelse med rettighetsfestingen i 2014 at «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv.» Denne forståelsen av BPA som et frigjøringsverktøy for et selvstendig og aktivt liv har dessverre ikke slått gjennom hos kommuneadministrasjon og kommunepolitikere rundt i landet. Dagens BPA-ordning er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Etter Foreningen JAGs erfaring fører dette til et for snevert syn på hva BPA er ment å være. Vi ser at den ene kommunen etter den andre velger dette snevre helse- og omsorgsperspektivet på tjenesten i stedet for det regjeringen og Stortinget la til grunn ved sin behandling av rettighetsfestingen i 2014. Gang på gang ser vi at det legges hindringer i veien for dette selvstendige og aktive livet som innskrenker våre medlemmers muligheter i forhold til intensjonene med ordningen. I dag ligger f.eks. Rettighetsutvalget under barne- og likestillingsdepartementet, likeledes ligger Meld.St. 45 (2012-13) under dette departementet. Dette mener Foreningen JAG er en styrke for likestillingsarbeidet og mener at en forankring av BPA under barne- og likestillingsdepartementet over tid vil bidra til å flytte fokus fra snever sektortenkning til et overordnet menneskerettighetsperspektiv. Foreningen JAG foreslår derfor at ansvaret og forankringen av BPA-ordningen flyttes fra helse- og omsorgsdepartementet til barne- og likestillingsdepartementet med de nødvendige tilpasningene i lovverket.

7. Honorering av arbeidsledelse Foreningen JAG vil henlede oppmerksomheten mot et punkt i rundskriv I-9/2015 som omhandler oppgaver knyttet til godtgjøring av arbeidsledelsen. Medlemmene i Foreningen JAG trenger hjelp til å utføre arbeidsledelsen og arbeidslederrollen. Dette innebærer til dels betydelige oppgaver og ansvar. Det fremstår som urimelig at dette arbeidet skal utføres ulønnet enten av foreldre, verge eller en assistent. For en assistent vil dette komme i tillegg til den utøvende del av tjenesten som ligger i arbeidet som brukerens personlige assistent. Foreningen JAG ønsker at arbeidsledelse skal kunne honoreres ut fra medgått arbeidstid.

Foreningen JAG vil nok en gang uttrykke sin tilfredshet med at rettighetsfestingen av BPA er på plass og ser frem til fortsatt å bidra til at mennesker med behov for BPA får et så godt og likeverdig tilbud som mulig i hele landet Foreningen JAG ønsker å bidra til at våre medlemmers rettigheter slik de er nedfelt i FN-konvensjonen, lov og rundskriv etterleves i forbindelse med BPA.

Kongsberg 7. juni 2016 Tor Arne Høidal Leder Foreningen JAG v/verge Roar Høidal foreningenjag@jagassistanse.no Tlf. 92 69 89 57

Del |
Kommentarer

    Skriv ny kommentar

    Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.